Klær & mote » I fedrenes fotspor
At hun skulle bli gullsmed var ingen selvfølge. Etter videregående begynte hun først på lærerutdanning ved Universitetet i Agder, siden studerte hun markedsføring på BI.
Men da Anne var helt i begynnelsen av 20-årene begynte hun å tvile på valgene hun hadde tatt til da. Kanskje kunne edle metaller likevel være noe å satse på? – Sannsynligvis var det genene som begynte å røre på seg, ler hun. Den unge jenta søkte derfor om plass på gullsmedutdanningen ved Plus-skolen i Fredrikstad – og fikk den. To år senere forlot hun Østfold med glitrende karakterer. Som bare én av to i kullet fikk hun meget bestått på svenneprøven.
– Fredrikstad var OK. En litt tam by, kanskje, men til gjengjeld var det lettere å fokusere på skolearbeidet. Forholdet studentene imellom var også utrolig bra. Vi hadde det heilt topp, sier hun på klingende sørlandsdialekt. Siden endt utdanning har hun jobbet som trainee ved Mestergulls hovedkontor på Ås. Bolig og base har hun i Oslo, hvor hun trives utmerket. – Jeg har mange venner her, og så er jo utelivet svært bra. Det har blitt en del fest og fanteri. Men det er ikke fritt for at jeg gleder meg til å komme hjem. Sånn sett er jeg nokså lik mange andre kristiansandere. Borte bra, men hjemme best. Og så venter det en kjæreste på meg – og selvsagt søndagsmiddager hos mor og far... Og kanskje mest av alt – ny jobb.
Rundt håndleddet har hun et vakkert armbånd, på fingrene glitrer det i diamanter og fra ørene dingler et par sølvringer prydet med Swarovskikrystaller. Anne har laget alt selv. På laptopen sin har hun fotografier av andre arbeider – vakre små kunstverk som vitner om en kreatør med sikker hånd. En miniatyrutgave av kvadraturen i sølv, en liten banjo og et aldeles nydelig fingerbøl i gull. Sistnevnte har et antikt preg, og med tre sirlig, formede bokstaver i front – ASH. Det viser seg at initialene stammer fra et gammelt stempel. – Det tilhørte opprinnelig min oldefar, som het Aslak Søren Hodne. Men fordi butikken nå er et aksjeselskap – AS Hodne – passer det fint å bruke det ennå. Det gir en litt artig effekt, synes du ikke? Dessuten føles det godt å kunne bruke det.
Hverdagen hos Hodne kommer riktignok til å bestå av mer enn å tegne smykker. Nettopp variasjonen ved arbeidet er noe hun setter pris på. Anne står like gjerne bak disken som å ta seg av de ansatte. Snart står også flere internasjonale messer for døren. Første prioritet når hun kommer hjem er å lage en ny vindusutstilling. Julen, og kanskje årets travleste måned er like om hjørnet. – Men i februar, når verkstedet er helt ferdig, er planen å tilbringe en god del tid der, konstaterer hun.
Hjemmekjær eller ikke, Anne setter også pris på å få litt luft under vingene. Helst på ferie, men også i jobbsammenheng. – Ofte kombinerer jeg jobb og fritid når jeg er ute og reiser. Italia er vertsland for flere store messer, det samme er Danmark, Tyskland og Statene. Noen ganger reiser jeg bare for å slappe av også. Men jeg må alltid innom en gullsmed. Jeg klarer ikke å la det være. Det ligger til familien. Der har vi definitivt noe felles.
I fedrenes fotspor
– Hei! Bare kom inn! Jeg møter Kristiansandsjenta Anne Hodne hjemme i Oslo.
– De andre to er ute, sier hun, og henviser til to gode venninner. Sammen deler de en lys og trivelig leilighet i Vika – midt i hovedstaden.
– De andre to er ute, sier hun, og henviser til to gode venninner. Sammen deler de en lys og trivelig leilighet i Vika – midt i hovedstaden.
Bofellesskapet er imidlertid i ferd med å gå i oppløsning. Om ikke lenge forlater Anne storbylivet til fordel for det blide Sørland. I desember går hun inn i familiebedriften Mestergull Hodne – som første kvinnelige gullsmed i butikkens snart 125 år lange historie.
Borte bra, hjemme best
Anne Hodne er vokst opp på Fiskåtangen, som den midterste av tre søsken.At hun skulle bli gullsmed var ingen selvfølge. Etter videregående begynte hun først på lærerutdanning ved Universitetet i Agder, siden studerte hun markedsføring på BI.
Men da Anne var helt i begynnelsen av 20-årene begynte hun å tvile på valgene hun hadde tatt til da. Kanskje kunne edle metaller likevel være noe å satse på? – Sannsynligvis var det genene som begynte å røre på seg, ler hun. Den unge jenta søkte derfor om plass på gullsmedutdanningen ved Plus-skolen i Fredrikstad – og fikk den. To år senere forlot hun Østfold med glitrende karakterer. Som bare én av to i kullet fikk hun meget bestått på svenneprøven.
– Fredrikstad var OK. En litt tam by, kanskje, men til gjengjeld var det lettere å fokusere på skolearbeidet. Forholdet studentene imellom var også utrolig bra. Vi hadde det heilt topp, sier hun på klingende sørlandsdialekt. Siden endt utdanning har hun jobbet som trainee ved Mestergulls hovedkontor på Ås. Bolig og base har hun i Oslo, hvor hun trives utmerket. – Jeg har mange venner her, og så er jo utelivet svært bra. Det har blitt en del fest og fanteri. Men det er ikke fritt for at jeg gleder meg til å komme hjem. Sånn sett er jeg nokså lik mange andre kristiansandere. Borte bra, men hjemme best. Og så venter det en kjæreste på meg – og selvsagt søndagsmiddager hos mor og far... Og kanskje mest av alt – ny jobb.
Små kunstverk i edle metaller
Med røtter tilbake til 1887 er Gullsmed Hodne en av Kristiansand eldste familieforetak. Anne vil bli femte generasjon i butikken. Det samme gjør storebroren. Han er økonom, og skal drive forretningen sammen med sin yngre søster.Enn så lenge er det riktignok søskenparets far som regjerer. Han går ikke av med pensjon på lenge ennå, men Anne kan ikke helt se for seg at han noensinne vil klare å holde seg helt unna. – Han kommer nok til å bli en slags sjuende far i huset, sier hun med et smil. Hodne senior må imidlertid pent finne seg i at det kommer til å bli visse endringer. I disse dager er familien i ferd med å innrede et verksted i kjelleren. Det vil bli Annes domene. Der skal hun utføre graveringsarbeid og reparasjoner, men også det hun liker aller best – å lage smykker selv. – Egentlig er det litt snodig. Jeg var aldri spesielt flink i verken tegning eller sløyd. Men nå synes jeg det er utrolig gøy å lage ting fra bunnen av.Rundt håndleddet har hun et vakkert armbånd, på fingrene glitrer det i diamanter og fra ørene dingler et par sølvringer prydet med Swarovskikrystaller. Anne har laget alt selv. På laptopen sin har hun fotografier av andre arbeider – vakre små kunstverk som vitner om en kreatør med sikker hånd. En miniatyrutgave av kvadraturen i sølv, en liten banjo og et aldeles nydelig fingerbøl i gull. Sistnevnte har et antikt preg, og med tre sirlig, formede bokstaver i front – ASH. Det viser seg at initialene stammer fra et gammelt stempel. – Det tilhørte opprinnelig min oldefar, som het Aslak Søren Hodne. Men fordi butikken nå er et aksjeselskap – AS Hodne – passer det fint å bruke det ennå. Det gir en litt artig effekt, synes du ikke? Dessuten føles det godt å kunne bruke det.
En variert hverdag
Om stempelet er gammelt og fylt av affeksjonsverdi, har Anne ingen ambisjoner om å leve i fortiden. Hun er glad i trender, og holder seg kontinuerlig oppdatert på siste nytt fra den internasjonale motearenaen. Smykkene hennes har derfor et friskt og moderne uttrykk. At den unge damen har talent hersker det ingen tvil om. – Jeg klarer likevel ikke helt å se på meg selv som en smykkekunstner. Enn så lenge føler jeg meg mer som en håndverker. Men kanskje handler det litt om manglende rutine også. Ideene mine kan nok være gode, men det er ikke alltid like lett å få dem ned på papir.Hverdagen hos Hodne kommer riktignok til å bestå av mer enn å tegne smykker. Nettopp variasjonen ved arbeidet er noe hun setter pris på. Anne står like gjerne bak disken som å ta seg av de ansatte. Snart står også flere internasjonale messer for døren. Første prioritet når hun kommer hjem er å lage en ny vindusutstilling. Julen, og kanskje årets travleste måned er like om hjørnet. – Men i februar, når verkstedet er helt ferdig, er planen å tilbringe en god del tid der, konstaterer hun.
Som jenter flest
Om Anne er bevisst på karrieren, er hun like opptatt av å ha et liv utenom. Hun er glad i å gå tur, og lager gjerne mat. Når hun har tid; helst for både venner og familie. Hun elsker å shoppe og setter pris på en god film. Noen favoritt? – Sex & singelliv-filmen. Helt klart! Har du hørt at det kommer en oppfølger? Jeg gleder meg som et lite barn. Forresten liker jeg serien også. Jeg har den på DVD, legger hun til.Hjemmekjær eller ikke, Anne setter også pris på å få litt luft under vingene. Helst på ferie, men også i jobbsammenheng. – Ofte kombinerer jeg jobb og fritid når jeg er ute og reiser. Italia er vertsland for flere store messer, det samme er Danmark, Tyskland og Statene. Noen ganger reiser jeg bare for å slappe av også. Men jeg må alltid innom en gullsmed. Jeg klarer ikke å la det være. Det ligger til familien. Der har vi definitivt noe felles.
Prikkfri orden
En annen egenskap – åpenbar for mennesker som ikke engang kjenner henne spesielt godt – er at Anne må være et ordensmenneske. Leiligheten i Vika er helt blottet for det rotet som gjerne oppstår når tre jenter bor under samme tak. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Eneste uromoment må være IN magasinets utsendte journalist og fotograf. – Det er nok en side ved undertegnede som flere har lagt merke til. Det er viktig for meg å ha en viss orden. Ikke bare hjemme, men også på jobben. Jeg rydder for eksempel pulten min hver dag. Faktisk liker jeg å rydde, sier hun med et smil.
Det gjør heldigvis kjæresten hennes også. Noe som utvilsomt er en fordel når de to flytter sammen om ikke så atfor lenge. Anne gleder seg. – Jeg har vokst mye på de årene jeg har vært borte. Tilværelsen i Kristiansand kommer til å bli en helt annen nå enn den var like før jeg dro. Det skal bli godt med hverdag og rutiner. Det skal bli heilt topp! Med tanke på at Anne nå er femte generasjon som skal inn i butikken kan jeg ikke la være å spørre: Har du noensinne følt deg presset til å følge i familiens fotspor? – Ikke i det hele tatt. Men jeg tror nok at far er ganske stolt!
Tekst: Siri Gerrard Foto: Stian Broch