Solid Rock
– Dere gjør comeback i disse dager. Hva bobler dere over av akkurat nå?
Frode Alnæs, gitarist, låtskriver m.m. i DWAS trenger ikke betenkningstid.
– Spelleglede!!, svarer kristiansundsmusikeren kontant og entusiastisk. – Er det noe vi trenger i dag så er det spilleglede og det å få spille sine egne låter. Dance With a Stranger (DWAS) har en historie sammen, og vi ser fremover. Videre. Det er veldig gøy, og vi har en positiv, god energi.
Historien
De nye nettsidene deres er snart helt på plass med faktaside, musikk & mediaside og turnéeoppdateringer, og vi kan lese at bandet (fremdeles) består av Øivind Elgenes (Elg) på vokal, Frode Alnæs på gitar, Yngve Moe på bass og Bjørn Jenssen på trommer. Alle fire bandmedlemmene har hatt mange jern i ilden i løpet av sin musikerkarriere. Elg gav i 2004 ut soloalbumet The Way Life Goes som høstet strålende kritikker. Selv har han kalt prosjektet en svenneprøve. Her fikk han testet seg selv på alt fra låtskriving, via innspilling til produksjon og designarbeid. Tekstene på platen handler mye om at vi selv har nøklene til vårt eget liv. Her er Elg innom både folk, country, gospel, blues og New Orleans Dixieland. Frode har blitt omtalt som en sjelden fugl i norsk musikkliv. Han vokste opp i Kristiansund sammen med Lynni Treekrem og Øyvind (Elg). Det blir sagt om ham at han er trygg, utadvendt, raus, uhøytidelig, sjarmerende og begavet, alt i uvanlig store porsjoner. Han har vist at han har et stort talent innenfor både rock, jazz, samtids- og folkemusikk. Bjørn, som vokste opp i Bodø, flyttet til Oslo i 1974. Han har vært med i flere band som har fokusert på jazz, popjazz og progressiv rock, bl.a. i Chipahua, som startet i 1979 i miljøet rundt musikkstudentene på Chateau Neuf i Oslo og som etter hvert ble husorkester på Club 7. Bjørn Eidsvåg, Kari Bremnes, nå avdøde Trygve Hoff m.fl. har også hatt gleden av å jobbe sammen med han. Yngve bor i Bergen og er i tillegg til DWAS ikke bare med i DWAS, men også i bergensbandet De Voksne Herrers Orkester. Han har deltatt på bla. annet Vossajazz og Molde International Jazz Festival.Gjennombruddet i 1988
DWAS slo gjennom for nesten 20 år siden med låten ”Everyone needs a friend” som de spilte under Spellemannsshowet i 1988. Kort tid etter kom debutalbumet som de fikk en Spellemannspris for. Men før de nådde til debutalbumet hadde bandet allerede jobbet sammen i en rekke år og hentet inspirasjon fra amerikansk soul, blues, rock og jazz. I stor grad har låtene blitt skrevet av Frode (melodier) og Elg (tekster). Faktisk hadde DWAS en ferdig innspilt plate da Ivar Dyrhaug kom på banen og etablerte selskapet Norsk Plateproduksjon, for bl.a. å gi ut DWAS’ første plate. Det var også han som sørget for at de fikk spille under Spellemannsshowet i 1988. Til tross for mange forsøk på å legge ned bandet, har det aldri skjedd. De 5 CD-ene som DWAS gav ut etter hverandre solgte over 100.000 eks. hver, i snitt 150.000 eks. Og ”Everyone Needs A Friend”, ”The Invisible Man”, ”Let Go”, ”Long December Night” og ”Only Love” er klassikere på hver sin CD.Comebacket
DWAS er et av flere band som i den senere tid har funnet tilbake til hverandre. Dette er en god tendens.– Man blir bedre og bedre for hvert år, forsikrer Frode. Det er noe bandet forstår å glede seg over nå. I 2002 trodde de at det var slutt. – Da følte vi at vi hadde gjort det vi kunne, sier de. Siden da har bandet hatt pause. Alle har i denne tiden vært opptatt med diverse soloprosjekter. Det var da bandet skulle gjøre en jobb på Frodes Tahiti-festival i Kristiansund at gnisten igjen ble tent.. Alle fikk et kjempekick.
– Og siden har det tulla på seg, skyter Bjørn inn. Men vi har en trygghet som band. Og som Elg sier
– Vi e gamlar no. De synes de er heldige som får oppleve at de har energi og drivkraft. Det er et privilegium.
Plateslepp
DWAS! Tenker vi litt SMS-språk og litt engelsk her, får vi ’Det var’. Men ikke bare var de, men de er! I disse dager er DWAS aktuelle med ny plate. Til bandets store glede er alle deres tidligere plater utsolgt.
– Det viser vår suksess, og vi føler at det nå er riktig å gi ut en ny plate. Vi begynte tidligere i år å jobbe med den nye platen, men rakk ikke å bli ferdig, for folket ville ha oss ut på veien igjen, smiler Frode. Nyutgivelsen består av totalt 42 låter. Tre av disse er helt nye. I tillegg til klassikerne finner man rariteter som opptak fra bandets aller første møte i 1984, debut-singelen ”Just A Second” produsert av Marius Müller samt den første versjonen av ”Everyone Needs A Friend”. Plateselskapet (Universal) åpnet da for å lage en ’Best of ’plate, og det har blitt en dobbel-CD til prisen av én, med tre nye sanger som viser at vi også er i gang med nytt materiale. Men nytt studioalbum med bare nytt kommer neste år. Mange nye låter er allerede spilt inn. I sommer spilte vi mange konserter og publikum ga oss fantastiske tilbakemeldinger. Folket og arrangørene ville rett og slett ha mer. Signalet har jo vært at vi ikke skulle spille mer. Men dette har bare vært kjempepositivt! Og litt overraskende. Vi visste ikke selv at det skulle skje. Vi hadde laget vakuum på midten av 90-tallet, og da vi dukket opp igjen, var folk klar for oss. Faktisk ser vi at vårt tidligere publikum var sånn 40+. Nå er det ungene deres som kjøper og som kommer.
Turné!
Vi er klare for turné. Og aldri før har vi vært på en så omfattende, så tight turné. Vi skal gjøre 43 konserter på 7 uker. Starten blir i Oslo Konserthus 9.oktober og med avslutning i Kongsberg 1.desember.
– Nå har jo både jazzartisten Diana Krall og den mer poppregede gruppen Anthony and the Johnsons fått innpass, Men er det fremdeles en ære å få spille akkurat der?
– Jo, det er flott å spille i Oslo Konserthus. Men det betyr ikke alt. Vi spiller alle steder. Før, på 1970 og 1980- tallet spilte vi mer på klubber. I den senere tid har scenen flyttet seg til kulturhus. Vi har spilt på alle slags scener for alle typer publikum, fra de mest lugubre steder til de mer fancy.
– Det er viktig å tilpasse låtene til publikum, bemerker Yngve. – Ulike låter - ulikt publikum - ulik scene.
De gleder seg til å være sammen og til å bli inspirert av hverandre.
– Det sosiale er helt unikt ved en turné. Det er et stort privilegium, sier Frode, men det er også en stor belastning å være musiker. Det er lite stabilt. Man reiser hele tiden. Man får lite søvn. Men det fine denne gangen er jo også at vi skal reise sammen i en stor buss med senger. Vi har gode forutsetninger for å være sammen og vi får god tid til å jobbe med den nye platen.
– For musikk er jo viktig, sier Frode. Uten musikk ville de på dansegulvet blitt arrestert, kanskje innlagt(!) sier han, idet han får fart på lattermusklene til alle oss rundt ham.
– Det beste ved en turné er å gjennomføre den, bemerker Elg litt filosofisk.
Låtvalg
– Nei, vi krangler ikke om hva vi skal spille på en konsert, lyder det enstemmig fra bandet. Frode innrømmer at han er litt sjef på det området og det pleier å gå bra. Det er viktig å” føle” publikum. Folkelynnet endrer seg fra ett spillested til et annet. Så syr man sammen kveldens program etter hvert.
– Hvordan vet dere hva som bli neste låt?
– Vi forstår fort hva som er den neste låten, kommer det spøkefullt fra en annen kant av bordet.
– Hender det at dere begynner på to forskjellige låter?
Vanligvis ikke. Men det kan skje. Da gjelder det å bli ferdig samtidig! Det er låter de må ha med på sine konserter. Mange av låtene var på radiolista og blant de mest spilte i perioden 1988-1994. Av dem kan nevnes “Everyone Needs A Friend”, “Invisible Man”, “Only Love”, “Stop Looking For Love”, “Long December Night”, “Flying Potatoes” og “Dance With a Stranger”. DWAS har tro på å fortsette å gi ut nye låter, for bandet har et veldig tidløst uttrykk. Det blir spennende å se om ikke både den ene og den andre generasjonen dukker opp på de kommende konsertene.
Uansett, vi gleder oss til å oppleve DWAS sin spilleglede og tviler ikke på at de vil levere varene, nemlig musikken ut til folket. Slik de ønsker.
Tekst: Liv Ohnstad Foto: Stian Nielsen