- Solveig Stølsvik: Superbusy treningsklærgründer
- Øyvind Von Doren Asbjørnsen: Norsk design, sveitsisk kvalitet
- NORA MØRK: Fra håndball til smykkedesign
- «Fredagsmys» med Nina Jarebrink
- En moderne eventyrer
- Ane Skumsvoll: Oppd(r)ageren
- Engelen
- Björg Thorhallsdottir: Ekte hverdagsmagi
- Cathrine Knudsen: Sarte bilder i en støyende verden
- Bergens byantikvar – Johanne Gillow
Hjem » Bergen » Portretter » Dekorativ kunst
Glasstaket skifter farger i en fast rekkefølge i løpet av dagen. Noen vegger er lyse, noen er mørke. Med en gjennomtenkt bruk av farger har de skapt et lokale som skifter karakter i forhold til dag og kveld. –Du vet, sier Greni, nordmenn sier jo ikke så mye. Men nettopp for dette stedet har vi fått veldig mye positiv feedback.
Vargas sitter midt i blant alt dette, i en overdådig sofa med gullakkerte treutskjæringer. Han snakker om hvordan man som kunstner må forholde seg til paradokset mellom det kommersielle og det ikke-kommersielle. - Kunst velger å ikke tilknytte seg konsumsamfunnet. Men hvis jeg maler et maleri vil jeg gjerne ha betalt for det, ikke sant? sier han. Som kunstner jobber Vargas hele tiden i et spenningsforhold mellom kunst på den ene siden, og dekorasjon og design på den andre. I følge ham selv er han kommersiell, samtidig som han ikke er det. –Det gjør meg mindre kommersiell at jeg aksepterer at jeg også er det, sier han og humrer. -På den annen side så bryr jeg meg ikke.
Vargas jobber til daglig med kunst som reflekterer over samfunnet og over kommunikasjon. Men som designer må han være bevisst funksjonen. Som han sier: -Hvis en designer lager et par bukser med bare ett bein, er de ikke bukser.
Vargas er bevisst på valgene man må ta når man skal utforme et lokale som Silver. –Du velger det som på et eller annet vis formidler noe. Du prøver å kommunisere med en atmosfære og med publikum.
Er det du har laget for Silver kunst eller dekorasjon?
–Det avhenger av perspektivet. Noen ser det som kunst, andre som dekorasjon, jeg syns begge deler er greit.
Tekst: Ida-Johanne Gamborg Lillebø
Dekorativ kunst
Utestedet Silver åpnet dørene i desember 2006, og har høstet mange lovord for sin gjennomførte stil. Den italienske kunstneren Michele Vargas og daglig leder Tom Greni har samarbeidet om denne stilen, som de kaller Art Deco Noveau –en gammel stil på en ny måte. De mest iøynefallende elementene er Vargas› store malerier, med tydelige streker i klare farger. Men også møblene, veggene og taket er hans design.
Glasstaket skifter farger i en fast rekkefølge i løpet av dagen. Noen vegger er lyse, noen er mørke. Med en gjennomtenkt bruk av farger har de skapt et lokale som skifter karakter i forhold til dag og kveld. –Du vet, sier Greni, nordmenn sier jo ikke så mye. Men nettopp for dette stedet har vi fått veldig mye positiv feedback. Vargas sitter midt i blant alt dette, i en overdådig sofa med gullakkerte treutskjæringer. Han snakker om hvordan man som kunstner må forholde seg til paradokset mellom det kommersielle og det ikke-kommersielle. - Kunst velger å ikke tilknytte seg konsumsamfunnet. Men hvis jeg maler et maleri vil jeg gjerne ha betalt for det, ikke sant? sier han. Som kunstner jobber Vargas hele tiden i et spenningsforhold mellom kunst på den ene siden, og dekorasjon og design på den andre. I følge ham selv er han kommersiell, samtidig som han ikke er det. –Det gjør meg mindre kommersiell at jeg aksepterer at jeg også er det, sier han og humrer. -På den annen side så bryr jeg meg ikke.
Greni bryter inn: -Du jobbet i USA og begynte å skape deg et navn. Men så reiste du plutselig og forlot alt. Hvor kommersielt er det? spør han Vargas. –Jeg var veldig lovende, innrømmer kunstneren. –Men jeg fulgte en sentimental impuls. Jeg var på vei til å starte et forhold med en kvinne. Det var viktigere for meg. Han legger til: -Hvis penger endrer livet mitt følelsesmessig, er de ikke velkomne.
Lager du produkter med det for øyet at de skal bli solgt?
-Det er et godt spørsmål. Noen ganger lager jeg ting som er viktige for meg, men som ingen ville være interesserte i å kjøpe. Kanskje er det det som du selv liker best, men det har ingen kommersiell verdi.
Lager du produkter med det for øyet at de skal bli solgt?
-Det er et godt spørsmål. Noen ganger lager jeg ting som er viktige for meg, men som ingen ville være interesserte i å kjøpe. Kanskje er det det som du selv liker best, men det har ingen kommersiell verdi.
Vargas jobber til daglig med kunst som reflekterer over samfunnet og over kommunikasjon. Men som designer må han være bevisst funksjonen. Som han sier: -Hvis en designer lager et par bukser med bare ett bein, er de ikke bukser. Vargas er bevisst på valgene man må ta når man skal utforme et lokale som Silver. –Du velger det som på et eller annet vis formidler noe. Du prøver å kommunisere med en atmosfære og med publikum.
Er det du har laget for Silver kunst eller dekorasjon?
–Det avhenger av perspektivet. Noen ser det som kunst, andre som dekorasjon, jeg syns begge deler er greit.
Tekst: Ida-Johanne Gamborg Lillebø
