Hjem » Kultur & underholdning »  Yves Saint Laurent

Yves Saint Laurent

I starten av juli er det premiere på filmen om livet til den verdenskjente franske designeren Yves Saint Laurent. Vi følger han fra slutten av 50-tallet da hans karriere startet og han møtte sin kjæreste og forretningspartner, Pierre Berge. 

Enhver kvinne, ung eller gammel, skylder en stor takk til Yves Saint Laurent. Uten denne legendariske moteskaperen hadde vi hverken hatt trenchcoaten, blazeren eller den klassiske langbuksen. Filmen tar oss med tilbake til slutten av 50-tallet da den 21 år gamle Yves Saint Laurent får ansvaret for det store motehuset etablert av Christian Dior og alles øyne er rettet mot presentasjonen av hans første kjolekolleksjon for Dior. Under et meget vellykket og nyskapende moteshow møter Yves Saint Laurent dessuten Pierre Bergé, mannen som viser seg å bli hans fremtidige kjærlighet og livslange samarbeidspartner. Tre år etter deres første møte skaper de selskapet Yves Saint Laurent, som blir et av verdens mest kjente merkenavn innen mote. Til tross for både tvil og indre demoner greier Yves Saint Laurent å snu en søvnig moteverden fullstendig på hodet, og filmen om hans liv er garantert å bli både spennende og interessant.

Et talent utenom det vanlige

Yves Matheiu-Saint-Laurent ble født i 1936 i Algerie, som på den tiden var en fransk koloni. Den kunstneriske delen av hans personlighet fikk først utløp gjennom en altoppslukende interesse for teater. Ikke bare ved å leve ut klassiske roller i familiens hjem, men også via de anerkjente teaterkritikkene i franske Vouge. Men det var en annen del av magasinet som etter hvert fattet guttens interesse. Allerede på 1940-tallet var Vouge kjent for sine legendariske moteserier, og unge Yves var snart like opptatt av mote og design som han var av teater. 

Sjefsdesigner for Dior

I 1957 får Christian Dior et massivt hjerteinfarkt og dør. Bare 21 år gammel, nesten latterlig ung, overtar Yves Saint Laurent rollen som sjefsdesigner for motehuset Dior. Vårkolleksjonen i 1958 sender ham rett til berømmelsens himmel. Både presse og publikum var fra seg av begeistring. Til tross for at både kongelige og andre berømtheter nærmest trampet hverandre ned under de påfølgende visningene, ble ikke klærne hans mottatt med samme entusiasme. Hverken av pressen eller av Diors finansielle bakmenn. Uten Laurents viten begynte det å ulme kraftig i kulissene. I 1960 raste verden sammen for den unge mannen. Han ble beordret til sitt fødeland, hvor han skulle tjene den franske hæren mot frigjøringsstyrkene i Algerie. Etter bare tyve dager var det klart for alle at den franske hæren ikke var et egnet sted for en åpent homofil motedesigner. Medsoldatenes trakassering gjorde ham syk, og Yves ble innlagt ved et militært sykehus. Som om ikke dette var nok fikk han samtidig beskjed om at han var fjernet fra jobben hos Dior. Følgen ble det første av en rekke nervøse sammenbrudd. Han ble forflyttet til et fransk mentalsykehus, hvor både elektrosjokk og tunge medisiner var en del av behandlingen. Laurent hevdet senere at det trolig var dette oppholdet som siden førte ham ut blant rusmisbrukernes rekker.

En stjerne på berømmelsens himmel

Laurent ble reddet av Pierre Bergé, mannen som først ble hans elsker, gjennom et helt liv. I 1962 grunnla Laurent og Bergé motehuset Yves Saint Laurent. Det var gode tider. I løpet av 1960- og 70-årene designet Laurent den ene klassikeren etter den andre. Trenchcoaten, safarijakken, trange bukser, plagg med dyreprint og lårhøye boots. Hans mest berømte habitt – «le smoking suit» – en smoking for kvinner, ble en hit verden over. Det var nettopp denne Bianca Jagger hadde på seg da hun giftet seg med Mick Jagger. Saint Laurent viste en unik evne til å hente inspirasjon i miljøer rundt seg, enten det var blant hardbarkede sjømenn i New Yorks havner, russisk folklore, afrikansk smykkekunst eller den franske hær. Han var ikke minst den første franske designeren som presenterte en egen prêt-à-porter kolleksjon. Klærne hans ble ekstremt populære, og YSL ble et yndet design i datidens heteste kretser. 

Berømmelsen hadde likevel en skyggeside

Yves Saint Laurent var et velkjent ansikt i de parisiske jetsett kretser. Den pene vidundergutten festet hardt sammen med blant andre Nureyev, Andy Warhol og familiene Rothchilds, Getty og Jagger. Laurent var ikke bare en tung dranker, han var også en flittig bruker av kokain. Prêt-à-porter kolleksjonen viste seg å ha en særlig god appell, og var finansielt langt mer innbringende enn haute couture-linjen. 
    Men for Laurent, hvis både fysiske og psykiske helse hadde skrantet over lang tid, ble arbeidspresset for stort. Å designe totalt fire kolleksjoner i året gjorde ham stadig mer frenetisk, og for å døyve nervene tydde han til stadig større mengder både alkohol og narkotika. Etter et katastrofalt show i New York i 1987 resignerte han, og overlot ansvaret for prêt-à-porter linjen til sine assistenter.

En skygge av sitt gamle jeg

Årene fremover var turbulente, og i 1993 ble motehuset Yves Saint Laurent solgt til Sanofi. Prêt-à-porter kolleksjonene ble nå designet av Alber Elbaz. Den aldrende mesteren var likevel ikke helt ute av gamet. Laurent hadde hele tiden ansvaret for haute couture-linjen. I 1999 skiftet motehuset igjen eiere. Gucci Group kjøpte hele stasen, og motekometen Tom Ford erstattet Elbaz. Likevel var det fremdeles Yves Saint Laurent som var husets «ansikt» utad, nå med mer enn tyve nervøse sammenbrudd bak seg. Han var bare en tragisk skygge av sitt gamle jeg. Visningene hans var fremdeles iscenesatt som et 50-talls couture-show, og publikum besto stort sett av grand dames i 70-årene. 
    I 2002, etter år med dårlig helse, narkotikamisbruk, alkoholisme, depresjoner og elendige kritikker, innså Yves Saint Laurent at hans dager som designer var talte. Akkompagnert av Catherine Denevues «Ma Plus Belle Histoire d’Armour» tok en tårevåt Laurent farvel med fashion. 1. juni 2008 døde Yves Saint Laurent. Motehuset lever fortsatt i beste velgående, nå under ledelse av Hedi Slimane som i 2012 også endret navnet på motehuset til Saint Laurent Paris.

Tekst: Siri Gerrard & Mona Gullstein | Foto: Fondation Pierre Bergé, Yves Saint Laurent/André Rau

Følg IN magasinet på Facebook