ungene som så trekløveret på 70-tallet tar nå med sine egne barn. De som den gang var godt voksne, tar med seg barnebarna. Sterkere juletradisjon skal man lete lenge etter. Selv undrer Giert seg litt over hvem som egentlig kan takke hvem for årene med opptredner i hele verden. – Av og til, når jeg åpner kofferten som Baldrian og Musa ligger i, spør jeg meg selv om hvem som tok med hvem ut i verden. Er det jeg som ble med dem, eller ble de med meg? De er en stor del av meg. – Det er altså mye av deg i dukkene? – Helt klart. Når man skriver og lager stykkene selv, blir det veldig personlig. Jeg tror
nok en psykolog kunne fått mye interessant ut av å se forestillingene, smiler Giert.
Ny forestilling Han har ingen planer om å legge de to følgesvennene på hylla, men kanskje venter en vanskelig avgjørelse i framtiden. «Kill your darlings», er et kjent, engelsk utrykk, og snart vil Werring bestemme seg for om han ønsker å gjøre akkurat dette.
Jeg er jo glad i dem alle. Men det er umulig å holde seg varm i trøya på mer enn seks forskjellige forestillinger. Vi får se hva som skjer.
– Jeg har seks forestilliner om Baldrian og Musa. Jeg ønsker å skrive en ny historie, men da må jeg skrinlegge ett av de andre stykkene. Akkurat det vil være vanskelig.
Helt sikkert er det i hvertfall at juleforestillingen ikke står for fall. «Kakemann – Dukkemann» er rett og slett for viktig. Man klusser ikke med juletradisjoner.
Nº4 2009
39