Synger rå & upolert visepop

Det er mange stjerner på den bergenske musikkhimmelen for tiden. En av dem som kanskje henger høyest er den litt rampete sangfuglen, Silja Sol Dyngeland(24) fra Nesttun. Det unge talentet beskriver musikken sin som visepop i et litt pønkete format. Det er noe med fortellerstemmen som befinner seg litt på utsiden av det som foregår. Hun observerer fra utsiden, og er på mange måter på jakt etter svar.
– Pønkegreien går på at musikken er ganske rå og ubehandlet, og tekstformatet er rett på sak, men det høres ikke nødvendigvis ut som ren punk, medgir hun. 
Stilen er tøff, konfronterende og tidvis naivistisk. 
– Ja, den kan være det fordi den er veldig direkte. Tekstene er muntlige. Jeg går ikke rundt grøten. Samtidig velger jeg gjerne ord som skal gjøre det visuelt og sette folk i tanker. Målet er at det skal være flere lag i låtene. Jeg vil nemlig ikke gi alt inn med teskje, forklarer hun.

En ekte bergensk låtskriver

Silja skriver alle melodier og tekster selv. Det begynte hun med tidlig, men for alvor da hun var 17. 
– Jeg har alltid vært glad i ord og å lage historier. Jeg hadde lært litt gitar, og begynte å leke litt med å sette musikk til diktene mine. Jeg har dessuten vokst opp i en musikerfamilie der sang og musikk har vært en stor del av hverdagen, sier hun.
Silja begynte å synge på engelsk. Med forbilder som Joni Mitchell og Radka Toneff falt det seg naturlig. Nå har hun godt over til et klingende bergensk. Det passer henne.
– Da Razika og John Olav Nilsen kom med sine låter på norsk og attpåtil på bergensk, begynte det å bli lettere for andre å gjøre det. Dessuten er det så mye lettere å finne de rette nyansene når man skriver norsk musikk. Det er klart at bergensk har mye konsonanter, og at det utfordrer litt, men det har åpnet ørene mine for bergensdialekten og alle mulighetene som ligger der. Det er bare deilig med en sånn utfordring, sier hun blidt.
Silja er veldig opptatt av humør, enten det er godt eller dårlig. Det er fordi hun synes det er så gøy å lage låter basert på en følelse eller en atmosfære, som hun sier. Det kan også være gøy å lage en låt basert på diverse utsagn som folk kommer med i hverdagstalen. 
– Det er derfor det er så gøy å skrive på morsmålet, det er så tilgjengelig. Når du snakker med folk og hører en rar setning eller et ord, så blir du inspirert. Dialekten er en del av identiteten som man på en måte kan ivareta gjennom musikken. Det blir kult med dialekter, sier Silja. 
Hun synes det er så spennende med de ulike måtene folk snakker på i Norge.

Godt mottatt

Silja synes det er vanskelig å trekke frem kun ett høydepunkt i karrieren, fordi det skjer hele tiden så mye spennende. Etter at hun slapp debutplaten «På hjertet» på «Eget selskap» for cirka et år siden, løsnet det. Platen er en reise i opp- og nedturer, stemninger og humør.
– «På hjertet» ble veldig godt mottatt og det kan man jo aldri vite på forhånd. Det er første platen jeg har gitt ut, og med Spelemann-nominasjon og det hele, fikk den et skikkelig «velkommen-inn-i-bransjen». Urørt-finalen og Bylarm har også vært utrolig gøy og inspirerende å være med på, sier Silja. 
Hun nøt stemningen under Bylarm i Oslo med tusenvis av band og folk og ikke minst det effektive oppsettet med at du kan få med deg konserter hver halvtime.
I disse dager jobber Silja med ny plate med arbeidstittelen «Væremeh». 
– Jeg har jobbet lenge for komme dit jeg er i dag, og nå som det har løsnet kan jeg ta meg mer tid til å skrive. Det har i vært utrolig gøy å være meg det siste året. Jeg har lært mye, reist mye og møtt flust av folk på veien, sier Silja.
Parallelt jobber hun med liveformatet på bandet sitt. 
– Jeg har gjort mye solo, men har også hatt med forskjellige musikere underveis på arrangementer. Nå har jeg fått en fast gjeng bestående av Oddi, Feddi og Eddi, aka Odd Martin Skålnes, Fredrik Vogsborg og Einar Olsson, sier en fornøyd Silja. 
I sommer skal hun spille med bandet både på Bergenfest og Bygdalarm og en rekke andre festivaler. Det gleder hun seg til. På sistnevnte sommerfestival i Øystese, opptrer hun sammen med bergensbandet, Divisjonen. Låten «Danser» som var et samarbeid med samme band, har vært listet på P3. 
– I Bergen er det utrolig mange kreative mennesker. Og det er kort avstand mellom scenene, du kan oppleve mye på en kveld. Det er jo mange musikere her og naturlig nok flere forskjellige «gjenger». Jeg er vel i pop- og nykommergjengen i Made, Skogen, Bergen Kjøtt - et miljø som koker. Jeg er fornøyd med at det skjer så mye i Bergen, det åpner muligheter og ender raskt opp i samarbeid, som for eksempel samarbeidet med Divisjonen, sier hun. 
Silja har også stått på scenen med an annen nykommer, nemlig Aurora Aksnes. 
– Jeg var med fra starten i 2014 og frem til januar i år. Da tok det av på solofronten. Vi er gode venner og jeg kan jo alle låtene, men nå for tiden har jeg dessverre fullt opp med mine egne prosjekter, sier Silja.

Elsker å lytte

Det beste med å jobbe med musikk er å lytte til den. Da kan hun bli skikkelig engasjert. Å høre på musikk med god lyd, er nemlig det beste Silja vet. Og at det er fint produsert. 
– Jeg hører mye på Fjorden Baby, for jeg liker produksjonen deres. Jeg hører også mye på The Megaphonic Thrift, Lars Vaular, Razika, Sondre Lerche og Hjerteslag. Det har ikke vært så mye tid for meg å oppdage ny musikk i det siste, så da går jeg for det kjente og nære i perioder. Jeg liker litt sære ting, så radioen kan være litt for mainstream for meg. Nå har jeg kjøpt meg ny stift til vinylspilleren så da henter jeg nok frem noen gode gamle, og jakter frem noen nye, sier hun.
Silja liker godt å spille konserter. Hun synes også det er utrolig gøy å være i studio. 
– Jeg har en gitar en tekst og en melodi som jeg spiller inn, så bygger det på seg idet vi ikler låtene elementer. Når du hører låten forme seg og bli større, er det så helt fantastisk spennende at det nesten ikke kan settes ord på. Også kjempegøy å skrive tekster, sier hun og legger til: 
– Jeg lever av musikken min i dag, så jeg lever vel egentlig drømmen. Fortsetter det slik kommer det til å gå bra. Det ser ut til at jeg kan holde på en stund, og det er målet.

Tekst og foto: Vibeke Linn Blich

Følg IN magasinet på Facebook