Hjem » Bergen » Portretter »  Soulfylt sangfugl

Soulfylt sangfugl

Myrna Braza gjør omtrent alt selv, men synes egentlig at det bare skulle mangle. Selv om hun nå er en etablert artist, jobber hun av og til i en klesbutikk. Ikke fordi hun må, men fordi hun er så glad i sjefen sin.

 Bergens vakre sangfugl, Myrna Braza ble landskjent gjennom TV2-satsningen «Det Store Korslaget», men har vært lokalkjendis i en årrekke. Med debutplaten godt under beltet, og oppfølgeren på vei, er hun nå en etablert artist. Målet har aldri vært kjendiseri eller å toppe VG-lista, men å ha en lang karriere gjennom egen musikk. Selv om hun ikke liker å bli puttet i bås, hører Myrna hjemme i den relativt unorske sjangeren Soul, som hun mener faller henne mest naturlig. 

Myrna vokste opp i Åsane, med norsk mor og filippinsk far. 
– Det filippinske miljøet i Bergen er ganske stort, og veldig sosialt. Når det arrangeres sammenkomster er det vanlig at man selv står for underholdningen, både unge og eldre. Jeg har bl.a. danset filippinsk folkedans, deltatt i interne talentkonkurranser, og sunget og opptrådt på disse arrangementene siden jeg var 7år . 
Myrna kommer fra det hun kaller en musikalsk familie, og skriver musikken sin selv. 
– Jeg skriver tekst, melodi og kor-arrangementer selv. Ellers bestemmer jeg hvordan ting skal høres ut, og komponerer sammen med produsenten min. Så jeg er med på hele skapelsesprosessen når låtene mine blir til. 
 
Article image

Mange erfaringer

 Da Myrna Braza begynte å undervise ved Bergen Rytmiske Sangskole fikk elevene beskjed om at det første de måtte gjøre var å rigge opp alt utstyret sitt selv. 

– Det er like greit at de lærer seg slikt med en gang. Når man kommer på spillejobber er det sånn det er. Man må kunne alt. Jeg er takknemlig for at jeg begynte der, på det nivået. Jeg unner alle godt, og jeg tror det er sunt å jobbe seg frem på riktig måte.
 
– Hva mener du med det?
 –De fleste artister gjør veldig mye selv. Det er veldig få som har et fullt støtteapparat rundt seg. Og selv om man er på topp, kan alt plutselig forsvinne. Hva gjør man da, om man ikke kan noe annet enn å synge? Derfor er det viktig å kunne så mye som mulig. Det er litt kjipt å måtte si det, men det er liksom ikke nok å kunne synge. Hvis man virkelig vil jobbe med musikk, må man være villig til å jobbe veldig mye. Jeg jobber gjerne heltid, men får betalt som om det er deltid. Men så lenge jeg får jobbe med musikk, er jeg lykkelig.
Musikken har også gjort Myrna oppmerksom på at hun trives som lærer. 
– Jeg elsker å undervise. Når jeg først begynte som vokal-coach var jeg litt usikker på om jeg hadde noe å komme med. Jeg oppdaget kjapt at jeg hadde veldig mye. Jeg har vært litt heldig, elevene mine er utrolig flinke. 
 
Da Myrna var 20 år, flyttet hun til Oslo. For å være «der det skjer». Uten noe særlig bransje-erfaring, ble det en brå overgang fra trygge Bergen. I hjembyen hadde hun et navn, og et nettverk, etter suksess med bergensrapperne Spetakkel. 
– Jeg fikk mange spillejobber, på veldig bra scener. Etterhvert ble jeg også kjent med mange musikere, og det var veldig positivt med Oslo. De har så mange gode scener der, som Parkteateret. Dessverre endte alt litt dumt, men jeg lærte veldig mye av det. 
 
– Hva skjedde?
– Det handlet mye om at jeg ikke visste hvordan ting fungerte. Jeg jobbet med en plate, og så ble det uenigheter om rettigheter. Jeg følte at jeg mistet litt kontrollen over prosjektet, og fikk panikk. Vi ble venner igjen til slutt, men prosjektet ble skrinlagt. Etter en stund flyttet jeg hjem igjen til Bergen, for å begynne på et nytt prosjekt. Det var da jeg kontaktet Thomas, som jeg har jobbet med siden da. 
 

Eget plateselskap

 Thomas er Thomas «Tomtom» Haugland. Thomas og Myrna har jobbet sammen siden slutten av 90-tallet. Forretningspartnere har de vært siden 2005, og i 2009 stiftet de plateselskapet Tomtom&Braza. 

– Jeg mener det var Bertine Zetlitz som sa at om man har funnet en produsent som snakker samme språk som deg, så er det ikke vits i å lete videre. Tomtom og jeg snakker samme språk. Av og til blir det nesten litt innadvendt, men vi jobber så bra sammen. Han vet akkurat hvordan jeg vil ha det. Og så hører han når jeg gjerne ikke leverer mitt beste, og har en fin måte å si det på. Sånt er viktig som artist. Hvis jeg fokuserer på at jeg ikke skal synge surt, så synger jeg surt. Thomas pleier å si «kanskje vi skal ta det en gang til?». Da vet jeg hva han mener, og det blir ikke så negativt, ler Myrna.
 
Article image

Fashionista

 Myrna er opptatt av dette med å gjøre ting selv. Men det betyr ikke at hun gjør alt alene. 

– Det verste jeg vet er folk som ikke gir kred til de som har bidratt. Hva er greien med det liksom? Alle vet jo at ingen kan gjøre absolutt alt. Jeg er jo ingenting uten musikerne i bandet mitt, eller produsenten min. Koristene mine er selv dyktige artister, med karrierer som ikke har noe med meg å gjøre. 
Selv om hun nå kan leve av musikk, jobber Myrna deltid på klesbutikken Nouvel. – Mote og musikk er en del av hverandre, jeg er veldig interessert i klær. Og så er sjefen min, Liv, utrolig skjønn. Jeg hadde nok ikke jobbet der om jeg ikke hadde trivdes så godt, men jeg koser meg. I tillegg er det sunt å komme seg ut av studio eller kontor, og treffe mennesker. 
– Og så er det praktisk?
Myrna smiler bredt. 
– Liv er stylisten min. Hun pleier å kle meg opp når jeg går på scenen, så ja.
I tillegg til å kunne rigge opp en scene, kan Myrna være sin egen stylist og makeup-artist. Men hun vil helst at de profesjonelle skal ta seg av den biten. 
– De som jobber med dette kan det jo best. De kan få deg til å se fantastisk ut. Når man står på scenen og føler seg fantastisk, så synger man bedre. Sånn er det bare, smiler Myrna. 
Når man underviser i bland annet Stage-performance, det å stå på en scene, er man bevisst på det visuelle.
– Om jeg hadde hatt større budsjett, hadde alle koristene mine hatt nye antrekk på hver opptreden.

 

Masete venner

 Tross iherdige kampanjer fra vennekretsen, har Myrna aldri deltatt i profesjonelle talentkonkurranser som Idol. Å skulle stå på en scene og synge andres musikk, er helt uaktuelt. 

– Det er ikke det jeg er flink til. Jeg er flink med min egen musikk, min greie. Det er jo klart at eksponeringen man får ved å delta er uvurderlig, men det er ikke Myrna. 
Å omtale seg selv i 3. person er ikke noe sangerinnen har for vane, hun har begge bena plantet solid på jorden. 
– Da TV2 lanserte det nye konseptet The Voice var det en del som ville melde meg på. Produsentene ringte og ville ha meg med, og prøvde virkelig å overtale meg. Jeg gikk noen runder med meg selv, det er jo et veldig bra konsept, men kom frem til at det ikke er for meg. 
 
I tillegg til at hun kommer med ny plate i 2012, er Myrna stadig å finne på scener og festivaler over hele landet.
 
Tekst: Silja Sirevåg | Foto: Liselinn W. Sigvaldsen