Hjem » Kristiansand »  Renate Hartvigsen: Sørlandets ubestridte skjønnhetsdronning

Renate Hartvigsen: Sørlandets ubestridte skjønnhetsdronning

Hun er ekte Kristiansands-patriot, uforbederlig b-menneske og et levende eksempel på at hudpleie er alt annet enn fjas. Møt Renate Hartvigsen!

De bløte konsonantene tilsier at Renate Hartvigsen har bodd hele sitt liv på Sørlandet. Det har hun ikke.
– Jeg ble faktisk født på Værøy i Lofoten og vokste opp på denne bitte liten øya i havgapet ikke så langt unna Røst. Å dra fra fastlandet og dit var omtrent som å dra herfra til Danmark, forteller hun. 
Ibsen, som i sin tid kalte Sørlandets hovedstad en liten provinsby, visste med andre ord ikke hva han snakket om. Kristiansand er rene storbyen i forhold til stedet hvor Renate kommer fra. Hun var åtte år da familien forlot de nordnorske værene til fordel for en tilværelse lenger sør – og i Kristiansand trivdes hun fra første stund.
– Jeg hadde en fin barndom, forteller hun. 
– Gikk først på skole på «Todda», så «Kalla», så på Grim og til slutt på «Katta». Deretter dro jeg til sjøs et par år.
Til sjøs? Vi snakker langfart, og Renate var bare 19 år gammel. 
– Ja, du vet! Må vel innrømme at kjærligheten spilte en viss rolle i akkurat det valget der. Min daværende forlovede jobbet på skip, og det første året reiste jeg sammen med ham. Forholdet tok ikke uventet (alderen tatt i betraktning) slutt, og det andre året dro jeg derfor på eget initiativ. 
– Hva i all verden gjorde du?
– Var forpleiningsassistent. Sørget for at sjøfolkene hadde det pent og rent rundt seg og sånt, ler hun.

Et tilfeldig valg

Vel tilbake fra eksotiske farvann tok Renate valget som skulle komme til å prege resten av livet hennes til nå. I 1983 satte hun kursen mot København, hvor hun utdannet seg til Kosmetolog. Som bare én av fem på kurset ble hun tilbudt jobb i Danmark etterpå. Den takket hun nei til. 
– Da hadde jeg vært så lenge borte at jeg ville hjem. Før jeg eventuelt sa ja til jobb i Danmark håpet jeg noen ville ansette meg i Kristiansand. 
Det var det noen som ville. Renate fikk fast stilling hos Salong’83, før hun 3,5 år senere – i 1988 – bestemte seg for å starte eget firma. Resten er historie. Fra å være en enmannsbedrift har Renate nå 29 ansatte og selvstendige, og salongen, Renates dagspa, er blant Sørlandets mest velrennomerte. Man kan trygt si at selskapet går så det griner. Derfor er det litt rart å tenke på at valget Renate i sin tid tok skyldtes tilfeldigheter.
– Jeg var egentlig aldri så forferdelig opptatt av hudpleie. Det handlet mer om at jeg alltid har vært godt over middels glad i mennesker. Jeg så for meg tre ulike yrker som jeg mente å kunne trives i. Lærer, politi eller hudpleier. Det kunne like gjerne vært det ene som det andre. Jeg var fremdeles ikke sikker da jeg dro til København, men tenkte som så at det tross alt bare dreide seg om et år av mitt liv. Trivdes jeg ikke kunne jeg alltids finne på noe annet etterpå. 
Men trivdes gjorde hun, og nå har det plutselig gått tretti år siden hun startet egen salong. 
– Det er helt sinnsykt! Jeg har vært utrolig heldig som har fått lov til å drive med noe jeg liker så godt. Men, om noen hadde sagt til meg da jeg startet at jeg kom til å holde på så lenge hadde jeg blitt vettskremt, ler Renate. 
– Hva er hemmeligheten bak suksessen? 
– Tjaa, denne bransjen har jo vist seg å være nokså stabil i forhold til samfunnskonjunkturene for øvrig. Jeg tror det handler om at alle har behov for et fristed, og det å bli dullet litt med. Kanskje koster det litt, men likevel har det å gi rom for egenpleie vist seg å være noe stadig flere prioriterer. Jeg tro det handler om å føle at man lever. 
– Det må da være noe annet enn stabile konjunkturer som har gjort salongen din så umåtelig populær? 
– Ok, da. Yrkesstolthet, utvilsomt. Og ikke minst dyktige medarbeidere. Man må ha flinke folk rundt seg for å lykkes. Alene vil det begrense seg! Det er også viktig å strekke seg litt. Følge med på nyheter og våge å investere i dem. Man må bruke penger for å tjene penger. I tillegg kan jeg prise meg lykkelig over god intuisjon. Jeg har aldri vært redd for å følge magefølelsen min, og som regel gjør jeg rett i det. Videre handler det om å drive ærlig og redelig. Både overfor seg selv, sine ansatte og for kunder.
Det gjør Renate åpenbart, og i fjor høst kom også den offentlige bekreftelsen på at hun gjør det meste riktig. Da var hun én av tre i finalen ved kåringen av «Årets kvinnelige leder på Sørlandet». 
– Jeg kunne nesten ikke tro at det var sant. Lille meg, liksom! De andre to var jo fra store, tunge konsern! Jeg vant ikke, men det spiller ingen rolle. Det var en fantastisk utmerkelse og et bevis på at hudpleiebransjen regnes med.

En flittig maur

At Renate jobber mye hersker det ingen tvil om. Er det blitt en livsstil eller klarer hun noen gang å legge den fra seg?
– Rent fysisk er jeg så klart ikke alltid tilstede, men sånn mentalt? Ja, det blir nok mye jobb. Besøk hjelper. Jeg elsker å lage middag for venninner og da klarer jeg faktisk å tenke på noe annet. I helgene også. Heldigvis har jeg en kjæreste fra Egersund som beslaglegger tiden min da. Da blir jeg båret på Gullstol. Det hender vi tar noen langweekender sammen også, men det er vanskelig for meg å ta for lenge fri av gangen. Det blir kanskje en uke, en sjelden gang to. Men akkurat det – å ta litt lenger fri – er nok noe jeg må bli flinkere til snart. 
– Hvordan i all verden får du energi til å holde tempoet oppe? 
– Jobben gir meg energi! Så enkelt er det. Heldigvis, får en si, for jeg lider utvilsomt av lakenskrekk. Kveldene er så fredelige – og perfekte for kontorarbeid! Da får jeg tid til å samle tankene i ro og fred. Jeg sier selvsagt ofte til meg selv at i dag – i dag – skal du legge deg tidlig, Renate! Men det skjer aldri. 
Verken søvnmangel eller alderen har imidlertid satt synlige spor. Renate ser like fresh ut som hun alltid har gjort. Det er nesten litt irriterende. Man kan vel kanskje si at hun er et levende eksempel på at god hudpleie kan ha noe for seg. 
– Det er jo selvfølgelig hyggelig å kunne være til inspirasjon for andre, og vise at god hudpleie lønner seg på sikt. Mange sier at det er genene som styrer hvordan huden vår blir, men sannheten er at 30% er gener og resten er hvordan du pleier og beskytter huden din. 
– Hva med injeksjoner, har du prøvd det?
– Ja, det har jeg. Jeg har for eksempel fylt inn i munnvikene siden jeg var 40 år, nedadgående / sur munn er ikke noe man ønsker seg. Vår sykepleier er superdyktig på injeksjoner. Da utføres det «The Scandinavian way». Falskt er ikke pent! Alle har noe vakkert i seg, og snarere enn å støpes sammen i en slags felles form, handler det om å gjøre det beste ut av det man allerede har. 
– Er det noensinne fristende å hvile på laurbærene? Slappe av og overlate jobben til andre?
– Er du tullerusk? Herrefred, så kjedelig det ville vært! Jeg er jo bare 55 år gammel – og har lenge igjen ennå! Tror aldri at jeg kommer til å bli noen tradisjonell pensjonist. Å lese gjør jeg for eksempel aldri. Skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne kalle meg selv en kulturell person som elsker bøker, men jeg er altfor utålmodig! Jeg ender bare opp med å lese de siste sidene først for å se hvordan det går. Strikke liker jeg heller ikke. Har selvfølgelig prøvd, men da med de tykkeste pinnene og det tykkeste garnet. Alt må gå så fort! Selv når jeg har spa, som jeg liker, må det liksom skje noe underveis. Vel liker jeg yoga – og jeg ser på sinnasnekkeren på tv så ofte jeg kan – men det kan jeg jo ikke drive med hele tiden. Nei, her skal det jobbes! 
Det eneste Renate er fast bestemt på er at hun en gang skal tilbake til Australia – kontinentet hun en gang besøkte, og som hun ble hodestupsforelsket i. Utover det planlegger hun ikke så mye. 
– Nye ting dukker opp og livet går sin gang. Jeg liker meg i Kristiansand, og håper å kunne fortsette med å skape liv i sentrum. Det er viktig for meg. Utover det er jeg ikke så spennende. Kanskje det er derfor jeg synes det er litt vanskelig å snakke om meg selv? What you see is what you get, avslutter Renate. 

Tekst: Siri Gerrard | Foto: Ida Bjørkås


Følg IN magasinet på Facebook