Hjem » Stavanger »  Ole Lukkøye satser på ungdommen

Ole Lukkøye satser på ungdommen

Jeg sitter utenfor Flex24 Treningssenter hvor Ole Klemetsen har vært leder for boksetreningen siden 2016. Så kjører en bil forbi og en solbrun, smørblid fyr roper ut av bilvinduet «va det i dag» Jeg skjønner det er Klemetsen og nikker bekreftende. Få minutter senere dukker han opp igjen, full av energi og tar styringen slik at vi holder tidsskjemaet. Jeg har i forkant gjort det klart for han at jeg hverken er interessert i ex damene hans, fingeren eller andre røver historier, noe han ble glad for.

Ole Lukkøye trenger neppe noen lang introduksjon etter å ha vært en av Stavangers mest kjente profiler siden 90 tallet. Den tidligere mestvinnende proffbokseren ble ungdomsmester allerede som 14 åring og resten er idrettshistorie. Selv om han nå har blitt 46 år gammel ser han uforskammet pigg og opplagt ut og man merker raskt at han her er i sitt rette element. Han hilser på alle, sørger for at ingen er glemt og hans gode humør ser ut til å smitte over på alle som er der.
Barne- og ungdomsarbeid har Klemetsen stort sett alltid interessert seg for, men det er først i godt voksen alder at han utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider. Det var på tide sier Ole, jeg ble nemlig så lei av at folk alltid spurte hva slags utdannelse jeg hadde. Og selv om Flex24 også satser på Crossfit og andre kampsporter er det selvsagt boksingen som er Klemetsens «hjertebarn» På boksetreningene hans er både jenter og gutter, gamle som unge over 16 år velkomne, til en svært overkommelig pris.
Før den faste mandags-treningen kl. 18 har vi en lengre samtale på kontoret hans hvor vi snakker om ungdom med atferdsproblemer, et tema han selv kjenner godt til. Klemetsen sier han selv var litt bøllete når han var ung. Det ble noen slåsskamper for å si det sånn. Han skulle ønske læreren hadde grepet inn tidligere, men Oles klasseforstander var litt for sped og forsiktig til å ta affære. Istedenfor ble pappa John Klemetsen stadig vekk innkalt til foreldremøter for å diskutere sønnens oppførsel. Til slutt ble pappa Klemetsen sint og foreslo at de heller flyttet Ole til en annen klasse hvor han passet bedre inn. Og det var da alt forandret seg for Ole. Med nye klassekamerater og en helt annen type frøken som overhodet ikke fant seg i noen rampestreker, tok interessen for boksingen overhånd istedenfor.
Og det er der vi svikter eller gjør det feil sier Klemetsen. Vi må ta tak i ungdommen tidligere. I tillegg må de som kanskje ikke alltid har vært «mors beste barn» selv engasjere seg mer. Ungdom ønsker og trenger rollemodeller. Tøffe gutter trenger veiledning, fordi de tror at de er verdensmestre.

Hvordan føler du at du bidrar på det området?

For det første har jo ikke bråkebøtter respekt for noen som ikke har vært ute et par vinternetter selv. Så hjelper det jo også at jeg er helt rå på å bokse (Klemetsen smiler) Jeg var ikke kriminell eller brukte narkotika, men jeg jeg tok nok mye plass og var en liten ramp. I tillegg lærer jeg gutta (og mange jenter) å få en annen trygghetsfølelse, plutselig føler de at de mestrer noe. I sport må man lære seg å både tape og vinne, lære å prate med munnen og ikke bare knyttnevene. Og ikke minst innrette seg og å samarbeide med andre.
Under intervjuet ringer Oles telefon minst 3-4 ganger og han «må ta den» hver gang. Jeg skjønner jeg faktisk er «heldig» siden han husket vår avtale i det hele tatt, fordi almanakk eller kalender bruker ikke denne karen. Det virker på telefonsamtalene som at Ole fortsatt er en svært ettertraktet fyr i Stavanger, kanskje bare på en litt annen måte nå enn før. Men så utadvendt og energisk Ole er kan det nok også være fare for at han lover seg bort litt for mye. Fordi i hver samtale hører jeg han si ting som «va det allerede imorra det» eller «va ikkje det neste uke»

Jeg spør Ole om det er mye vold blant ungdommen i Stavanger?

Det er jo klart Stavanger også etter hvert vil følge etter resten av storbyene, det er jo bare sånn det er. Men vi har ingen Stockholm tendenser her enda, som det påstås at Oslo begynner å få. Men det er jo klart vi også har problemer med ungdom som kommer fra vanskeligstilte eller oppløste hjem og som også da ofte havner i feil miljø. Noen ganger har man kanskje 3-4 bøller på en skole som ødelegger for en hel klasse, eller kanskje for hele skolen.

Hvordan håndterer skolen slike situasjoner?

Da ringer de Ole sier han, og smiler igjen. Det hender faktisk at jeg blir oppringt av lærere som har utfordringer med noen av elevene sine og spør om jeg kan hjelpe. Da blir vi ofte enige om at skolen skal sende de verste gutta til meg en tur. Det funker jo der og da, men det må følges opp, en gang holder ikke. Men det er jo et veldig flott initiativ av lærerne da.

Hva med politiet, gjør de en god jobb?

Her i Stavanger er politiet kjempeflinke, det er politi på hvert gatehjørne i helgene. Hvis jeg skal si noe negativt om politiet så er det at de kanskje er for flinke. Når jeg var yngre kunne man ha en fair slåsskamp uten å bli bura inne umiddelbart. Her er i Stavanger er det så mye politi at man blir arrestert med en gang. Men så er jo også måten det slåss på litt annerledes nå. Nå er ofte flere mot en, sparking når noen ligger nede, og selvfølgelig også mer våpen. Men at man havner i politiregisteret første gang man gjør noe galt tror ikke Klemetsen er måten å gjøre det på. Da har man liksom blitt stempla eller lagt veien. Det tror jeg bare fører til at mange flere gir faen. Man må ta tak i det med en gang. Som jeg sa så trenger tøffe gutter veiledning, får de ikke det hjemme eller har aggresjonsproblemer så få dem vekk fra mobilen og sosiale medier send dem på kampsport eller annen hard fysisk trening, det er ingen hemmelighet at det redder mange fra å bli kriminelle.
Du har jo barn selv, følger de også i pappas fotspor?
Sønnen min som nå har blitt 20 år har bokset sammen med meg siden han var en liten gutt. Han er fortiden hundefører i Bodø. Jeg har også en jente på 9 år som både driver med boksing og spiller fotball. Det er jeg glad for da det er viktig for jenter å kunne forsvare seg.
 Jeg er veldig stolt av barna mine men gruer meg selvfølgelig som mange andre fedre til at datteren min blir tenåring.
Da er kl. straks 18 og det er tropevarmt i Stavanger så Ole mener det kanskje ikke kommer så mange på trening i finværet. Men det kommer 7 stykker og Ole ser ut til å være fornøyd med oppmøtet. Han kjører i gang med det samme. Høy musikk, høy intensitet og alle følger nøye med og prøver på alt Ole viser dem. Han tar seg også god tid til å si farvel til oss og takker for besøket. Etter å ha hørt og lest mye rart om Ole Lukkøye opp gjennom årene fremstår han i dag som en ærlig, hyggelig, litt distré men også en veldig engasjert ungdomsarbeider. Norge skulle hatt mange flere av Ole Lukkøyes kaliber til å holde styr på ungdomspøblene våre.

Tekst: Jannike Thomassen| Foto: Marco Henriksen
 

Følg IN magasinet på Facebook