Movado – sveitsisk kvalitet med unik design

Sjelden har kombinasjonen av eleganse og funksjon vært så vellykket. Egentlig er Movado et ord på esperanto. «Alltid i bevegelse», betyr det, og kanskje var det nettopp dette – eller å tenke fremover – som inspirerte Achille Ditisheim da han laget sine første klokker. Året var 1881, stedet et lite verksted i La Chaux-de-faunds i Sveits. Sammen med sine seks ansatte produserte han alle sine små verk for hånd. Gruppa jobbet hardt og besluttsomt, og i løpet av 1889 var verkstedet blitt en blomstrende forretning. Samme år ble de tildelt seks first-class official Rating certificates i sin klasse og året etter vant de sølvmedalje under en internasjonal utstilling i Paris. Movado var blitt et navn å merke seg.

Nytenkning og suksess

Innen 1905 hadde Movado fått internasjonal status. Navnet var synonymt med både kvalitet og utseende. For å møte kundenes forventninger økte selskapet kravene til funksjon og design ytterligere, og i årene som fulgte seiret de over sine argeste konkurrenter med god margin. I 1910 vant Movados nyskapende armbåndsur første pris under den såkalte Grand Prix Exhibition i Paris, Roma, Brussel og Rio de Janeiro.
To år senere lanserte de Polypanklokken, et lite kunstverk som tok verden med storm.
Movado Digital Watch ble lansert i 1930. Det samme gjorde klokken døpt til Calendomatic, den første klokken som hadde måned- og dagsmarkør på urskiven.
I 1947 skapte Movado igjen historie. Vi snakker selvsagt om The Museum Watch, armbåndsuret som skulle bli firmaets fremste varemerke. Klokken ble designet av den amerikanske kunstneren Nathan George Horwitt. Han var inspirert av Bauhausskolen, noe The Museum Watch utvilsomt bærer preg av. Den er kjennetegnet av en glatt og minimalistisk urskive, har ingen markerte tall og en gylden, liten sirkel på toppen. Den skulle symbolisere solens form midt på dagen –klokken tolv. Uret representerte noe helt nytt, og ble enormt populær. I 1969 ble klokken – som den første noensinne – innlemmet i den permanente utstillingen ved Museum of Modern Art. I dag er den kjent som en av modernismens fremste ikoner.
Også i de påfølgende årene hadde Movado flere fruktbare samarbeid med andre kjente kunstnere og designere. Andy Warhol var en av dem. Flere av disse one-of-a-kind, limited editions er fremdeles utstilt på museum og gallerier verden over.

Mot moderne tider

I 1983 ble Movado kjøpt opp av den cubanskfødte jøden Gedalio Ginsberg, som i 1960 hadde flyktet fra Castros marxistiske revolusjon. Under hans ledelse fortsatte Movado å blomstre: Det gjør de ennå, nå med Gedalios sønn Efraim Grinberg i sjefsstolen.
De siste kolleksjonene vitner om at Movado har returnert til sine opprinnelige røtter. De har for eksempel reintrodusert 1950-tallets KingMatic-serie. Dagens modell er produsert i rustfritt stål med safirglass. Den er selvsagt vanntett, og kommer i flere farger og fasonger, for menn og for kvinner.
Ulike varianter av The Museum Watch er selvsagt også bredt representert. Denne modellen har på ingen måte mistet sin unike status. Snarere tvert imot.
Movadoklokkene selger i dag bedre enn noensinne, og Norge er intet unntak. Dette bekrefter Helene Rognskog ved Scandinavian Time, merkets leverandør her i landet.
Det krever ikke mer enn et kort blikk på et ur signert Movado for å skjønne hvorfor.
Sveitsisk kvalitet, kombinert med en form og et uttrykk bare et ikon verdig. Sjelden har eleganse og funksjon skapt en så utsøkt symbiose.

Tekst: Siri Gerrard | Foto: Movado

Følg IN magasinet på Facebook