Lidenskap & foto

Vi har funnet oss et stille hjørne i den gamle ventehallen på Østbanehallen som er omgjort til Kristiania Bar og Restaurant. Mens IN magasinets fotograf rigger opp utstyret sitt mellom interiør og møblement som fort fører tankene hen på en svunnen tid, dukker mannen vi venter på opp.

En av landets mest profilerte fotografer. Han er kunstnerisk leder for Nordic Light International Festival of Photography – som går av stabelen i Kristiansund 1. mai og varer til og med 7. mai. Han er også lektor i fotografi. Men han er kanskje aller mest kjent for sine mange portretter.

Morten Krogvold har Dagbladet under armen, og et brilleetui som blir plassert på bordet sammen med et glass rødvin.

Han hilser og spør om vi trenger noe i baren. Han nikker anerkjennende mot fotografen som strever med å sette opp stativ og riktig belysning i den mørke baren.

Morten Krogvold ble spurt om han ville være med på å lage fotofestival en gang han var i Kristiansund, hvor han tilfeldigvis befant seg fordi han hadde holdt et foredrag der.
– Jeg sa ja, tenkte at det blir aldri noe av likevel, innrømmer Krogvold.
Men det viste seg at han tok feil. Nordic Light fotofestival ble stablet på beina høsten 2005, med brask og bram av en masse frivillige hender og flinke folk. Målet var – og er fremdeles å bli den beste festivalen i Europa.
Nordic Light har blitt en formidabel suksess hvor etterspurte internasjonale og nasjonale fotografer kommer til den lille byen på Nordmøre-kysten for å dyrke sitt livs interesse.
– Det hadde ikke vært mulig å få det til uten alle de flinke frivillige som gjør mesteparten av grovarbeidet, sier Krogvold.

Han har klokketro på at festivalen kan nå målet om å bli Europas beste i løpet av et tidsperspektiv på fem år.
På festivalen dreier halvparten seg om foto, resten består av foredrag, filosofiiske og kulturelle innslag, for ikke å glemme; en sensasjonell utstilling.
– Det er helt naturlig med andre impulser på denne festivalen. Foto handler om å hente inspirasjon fra mange forskjellige felt, sier Krogvold.

På spørsmål om hvem festivalen er rettet mot, svarer han slik:

– Nordic Light er for alle som gidder å tenke en egen tanke.
Det beste med festivalen er at det er ekstremt sosialt. Det er ”nonstop” med spennende aktiviteter fram til midnatt. Det unike er at alle som deltar, enten de er verdenskjente fotografer eller amatører er tilgjengelige. Ingen kommer til festivalen med et kobbel av bodyguarder og vakter, dermed blir det hele veldig ekte, sier Krogvold.
Men Nordic Light er også, og for mange kanskje først og fremst en folkefest for byen Kristiansund.
– Noe lignende kunne man aldri ha arrangert i Oslo. Hvor skulle folk ha møtt hverandre da? Undrer han.

Å gå gjennom Kristiansund tar bare ett kvarter. Det er en liten, intim by med røff beliggenhet og rå sjarme. Dessuten er det enormt mye mer kunst og kultur i Kristiansund enn andre steder i Norge. Folk er sultne på å gjøre noe her, sier Krogvold.

Morten Krogvold ble født i Oslo 3. mai 1950. Han vokste opp på Abildsø og bodde i en av byens første rekkehus i samme område som forfatterne Jens Bjørneboe og Agnar Mykle en gang bodde.
– Hadde jeg ikke havnet på sykehus som sjuåring ville barndommen min bare ha vært ren idyll, slår han fast.

Da han var sju år måtte han inn på sykehus og operere en hoftefeil. Han ble lenket til sykesengen i to år. Likevel mener han at det er det beste som har hendt ham.
– Det var første gangen jeg skjønte det; at vi alle er dønn aleine i verden.

– Det var tidlig?

– Ja, men sånn var det. Jeg utviklet meg enormt tankemessig, og skjønte at livet var tøft, og det er det jo også, legger han til.
– Også innså jeg at dersom jeg ville skape noe, så måtte jeg gjøre det sjøl.
Kveldene på sykehuset tilbrakte han med øret inntil radioen, eller han studerte magasiner som faren tok med til ham.
– Det var nok da jeg utviklet sansen for det visuelle. Ved å høre på den tids fantastiske radioprogrammer.

Morten Krogvold vokste opp med to eldre brødre og foreldre som levde for de tre sønnene sine. Moren jobbet på kontor, mens faren jobbet med herrekonfeksjon etter å ha fått ødelagt muligheten til en karriere under krigen. Moren var opptatt av kunst og kultur. Brødrene hadde mørkerom, og Morten Krogvold mener at det bidro til hans gryende interesse for foto.

– Når det gjelder foreldre trakk jeg vinnerloddet. De jobbet og sto på for oss hele tiden. Ikke mange foreldre gjør det samme i dag. Jeg tror egentlig at vi ble jævlig bortskjemte, erkjenner han.

Få kan matche cv-en til Morten Krogvold. Det er ikke spalteplass til alle merittene hans her. Vi kan nevne noen:

Morten Krogvold ble antatt på Høstutstillingen i Oslo i 1979, 1980, 1981 og i 1983. I 1989 mottok han Fotografiprisen. I 1996 mottok han Oslo bys Kunstpris. Han har reist verden rundt og utstilt fotografier og portretter, fra Horten til Bangladesh. Han har laget kulturelle TV-program som ”Ansikt til ansikt” og ”Gullruten”. Han fikk 1. prisen for beste TV-dokumentar program for Redningsselskapet ” Tett på Redningsselskapet”. Han har gitt ut bøker og jobbet for veldedige formål, blant annet Landsforeningen mot kreft, TV-aksjonen 2007 – mot hiv og aids i regi av UNISEF. I forbindelse med sistnevnte uttalte Krogvold følgende til NRK:
– Da jeg ankom Botswanas hovedstad i 1992, sto det et stort skilt langs veien som lød: Husk at en av ti er smittet av hiv. I 1998 var tallet på det samme skiltet justert til en av fire, fortalte Krogvold.

– Jeg synes det er storartet å bli spurt om å stille opp på ting.
Jeg har vært utrolig heldig som har oppnådd en formidabel suksess i min karriere. Det har gitt meg mulighet til å reise hele verden rundt.

Morten Krogvold aner ikke hva han skal gjøre fire måneder frem i tid. Det er frilanserens lodd i livet, konstaterer han.

– Du som er en såpass profilert mangler vel ikke tilbud?

– Kanskje ikke. Men det er farlig å ta ting som en selvfølge.
Når jeg holder kurs for andre fotografer, ønsker jeg at de skal huske tilbake til sitt første kamera. Hva var det som gjorde at de gikk til det skrittet å investere i et kamera? Det er den følelsen som er viktig å ha med seg – hele tiden.

– For å bli en god fotograf må man først ha tenkt noe. Du må se med hele deg. på engelsk er det tre verb som beskriver det veldig godt:
”to look”, ”to glance” og ”to gace”.

– Det vi ser er vår indre sannhet. Den er forskjellig fra hva andre ser. Får man som fotograf fram det man ser i sitt indre, får man fram sitt særpreg.
Det blir på samme måte som at Ingvar Ambjørnsen skriver forskjellig fra Lars Saabye Christensen. Som forfattere har de begge sitt særpreg, konkluderer Krogvold.

– Hvis du ikke hadde blitt fotograf, hva hadde du jobbet som da?

– Jeg kunne tenke meg å skrive. Kanskje som journalist eller forfatter.
Hvis jeg hadde greid å bli god nok, legger han ettertenksomt til.
– Jeg skriver mye for tiden, og nyter amatørens fortreffelighet, sier Krogvold og setter opp et smil

– Hvilket eget bilde er du aller mest fornøyd med?

– Jeg blir egentlig aldri helt fornøyd med noe jeg gjør. Men å velge ett… Krogvold tar en pause og løfter glasset mot munnen. Det blir stille. I ett minutt.

Men så kommer det:

– De beste portrettene jeg har gjort er når jeg har kommet veldig nær.

Det har blitt noen gode Afrika-bilder og en serie med dansebilder som jeg er ganske fornøyd med. Nå lager jeg en egen
dødsserie. Den handler om mennesker i sorgprosesser. Jeg vil lage noe verdig og vakkert, og jeg tror dette blir det beste jeg har gjort. Vi klarer ikke å lure ”Knokkelmannen”. Når man har kommet opp i min alder blir man oftere og oftere minnet om at livet har en slutt. Mange av vennene mine er døde av kreft.

– Mens man i mange andre land feirer døden, skal alt i Norge bare være kult og morsomt hele tiden, døden blir feid under teppet. På tv er det snart ikke lenger ett eneste seriøst nyhetsprogram. I India, kjører de underholdningsprogrammer på alle kanaler - uten et eneste nyhetsinnslag.

Morten Krogvold sier han er bekymret for vår tids redsel for alvor og vår manglende evne til å gå i dybden. Han mener vi bare blir dummere og dummere.

– Vi tror vi er så viktige i vår tid. Men sannheten er at selv om vi har greid å finne opp noen digitale dingser, så kan vi ikke sammenligne oss med storheter som Leonardo da Vinci, William Shakespeare eller Wolfgang Mozart. De store levde lenge før oss, sier Krogvold.

– Når du reiser på ferie, hvor drar du helst da?

– Akkurat nå ville jeg helst ha reist til en sydhavsøy. Det afrikanske kontinentet er også vakkert med sine solnedganger og gryende mørke, lyden av trommer og sang om nettene. Eller europeiske storbyer som Paris og London. Norge er vel den minst kulturelle nasjonen i Europa med vandaler som arkitekter. Se på operaen! I Bjørvika vil man stenge fjorden inne med høye bygg.

Krogvold mener vi har mye å lære av de som bor lenger syd i Europa.

– Sydeuropeerne har stor respekt for historien, og er opptatt av kunst og kultur. Jeg trives i Italia hvor mennesker lever med sin galskap. De sloss, griner og elsker. Der slapper jeg virkelig av. Jeg har også sansen for Irland. De har masse humor og er et røft folkeferd med røtter.

Morten Krogvold sier at han tror på livets utdannelse. Han snakker seg varm om kunnskap, kultur, litteratur og historie.

– Kunnskap gir trygghet. Der er viktig enten du vil bli en god fotograf eller noe annet. Men vi må ikke kaste bort tiden. Vi er her bare en brøkdel av et sekund.

Tekst: Berith Eva Lamøy Foto: Stian Broch Nielsen