En vei til et bedre deg

Dette er et sitat fra professor Jon Kabat Zinn mannen som presenterte Mindfullness i vesten på 70-tallet. IN magasinet tok en prat med Hilde Isachsen ved Trondheim Mindfullness senter som forteller at Jon Kabat Zinn integrerte meditasjonsformen i vestlig medisin og psykologi hvor han utviklet et åtte ukers kurs hvor deltagerne lærer en hjelp til å leve i og omfavne øyeblikket uten på noen måte dømme det. Det handler om å stoppe opp ved en tanke eller følelse, observere dem, akseptere dem og så la dem gå videre. Dette gjelder også kroppsfølelser som for mange vil bidra med mere angst. Dette skal få den som lever etter dette til å få økt livskvalitet og nærvær i livet.

Videre forteller hun at mindfullnesstradisjonen går 2500 år tilbake i tid til buddhistmunkene og deres meditasjonsform hvor de øvde seg i denne kunsten å være tilstede i øyeblikket og å gå fra øyeblikk til øyeblikk uten å vurdere eller veie det som måtte komme opp i bevisstheten av tanker og følelser. Det Jon Kabat Zinn erkjente er at det ikke bare er de konkrete fysiske og psykiske plagene som hemmer oss i livet men også måten vi forholder oss til disse problemene på. Han gjorde bruk av mindfullness i behandlingen av kronisk syke pasienter på et sykehus i USA. Det var ikke noen helbredende kur men en hjelp til å takle og leve med plagene på. Jon Kabat Zinns åtte ukers meditasjonskurs er kalt mindfullness basert stress reduksjon MBSR. For noen tiår siden var det en gruppe britiske forskere som jobbet med pasienter som led av depresjon og stadige tilbakefall. De hadde hørt om Zinns gode resultater på klinikken. Forskerne drev med kognitiv terapi og utviklet etter hvert en behandlingsform hvor pasientene lærte å kjenne igjen symptomer på tilbakefall. Behandlingsformen fikk navnet MBKT.

Å drive med mindfullness gjør at man takler stress i livet bedre og det er effektivt mot angst og andre psykiske og fysiske plager og problemer. Det moderne livet i vesten er preget av høye daglige utfordringer og et høyt stressnivå. Ofte kan ikke kilden til stresset fjernes men ved å være mindfull takler man disse utfordringene bedre. Ved å drive med mindfullness vil stoffskiftet senkes og utskillelse av stresshormoner fra hypofysen og binyrer faller slik at kroppen og sinnet faller til ro og de automatiske tankene og handlingene avtar. Ofte er disse automatiske reaksjonene ikke konstruktive og ødeleggende for oss men heller hemmende. I tillegg skjer det økt aktivitet i venstre pannelapp noe som gir større empati, bedre konsekvenstenkning og perspektivtaking og bedre følelsesregulering. Denne pannelappen er på en måte hjernens «kaptein».
Mange sliter med angst i livet. Den er en naturlig reaksjon i mange situasjoner men når den blir for stor og ikke hensiktsmessig blir den hemmende for oss og den fratar oss kontrollen over oss selv. Ved å praktisere mindfullness åpnes perspektivene og man får en opplevelse av å ikke være angsten din. Man lærer å innta en aksepterende holdning også til de ubehagelige tankene og følelsene.

Det er mange psykologer som driver med kognitiv terapi som har innlemmet mindfulnesspraksis i sitt virke. Kognitiv terapi ser på forholdet mellom i første instans tanker og deretter følelser og hvordan disse spiller inn på hverandre. Utfordringen blir å finne konstruktive tenkemåter og handlinger som er tjenlige i livet.
Hjerneskanning har dokumentert at mindfulnesspraktisering har gunstig innvirkning på hjerneområder nærmere bestemt den venstre pannelappen. Med økt aktivering på denne dempes uro sinne og frykt samtidig som den bidrar til mer positiv livsholdning og tankegang.

Dette konseptet har blitt utbredt i hele verden og mindfullness har blitt den hippeste meditasjonsformen i hele vesten di siste tiårene. Kursene har eskalert i antall og du finner dem overalt i landet, også flere i Trondheim. Trondheim mindfullness senter har eksistert siden 2013 og tilbyr kurs i mindfullness i form av mindfullnessbasert kognitiv samtaleterapi.

Tekst: Aron Nørstebø

Følg IN magasinet på Facebook