Anh-Marthe Storheil – gründer, designer og medmenneske!

Jenta, som er den nest eldste i en søskenflokk på fem, er oppvokst i Fredrikstad. Hun flyttet for seg selv da hun var femten, og ville egentlig utdanne seg innen barnevern. 
– Jeg har alltid vært glad i klær, men selve bransjen fikk jeg øynene opp for da jeg var så heldig å få ekstrajobb på Borg Storsenter. Å stå på var en nødvendighet, og jeg satte min stolthet i å utvikle meg selv som selger. Det viktigste var kanskje at det gikk opp for meg hvor viktig det er å føle et eierskap til arbeidet sitt. Driften av butikken gikk derfor snart foran min lidenskap for klær. 
– Du er ennå ung, men da du startet ditt eget agentur var du knapt ferdig med tenårene. Hva var det som drev deg? 
– Jeg har alltid vært drevet av muligheten til å skape, videreutvikle og forbedre. Det er noe jeg brenner for – på godt og vondt. Fra jeg var ganske ung har jeg alltid måtte bevise at jeg fortjente den stillingen jeg ble betrodd. Å sette seg nye mål føltes derfor helt naturlig. Arbeidet betalte seg, og jeg jobbet meg raskt opp fra ekstrahjelp til butikksjef, og så fra selger til salgssjef. 
Ønsket om å være sin egen herre har nok ligget i bakhodet siden jeg fikk min første jobb. Husker at jeg som 16-åring troppet opp i DNB Fredrikstad for å søke om boliglån til et lite anneks til den nette sum av 116.000 kr. De høye herrer i banken lo selvfølgelig av meg, men det ble en liten seier likevel. Jeg forlot jo stedet med egen konto og Visa-kort for ungdom! 
    Og i motsetning til sine jevnaldrende, som flittig dro kortene sine i butikker og på skolekantinen, øynet Anh-Marthe isteden muligheten til å kunne betale sine egne regninger uten mammas underskrift. 
– Jeg bodde jo tross alt for meg selv, og ønsket å klare meg på egen hånd.

Alt er mulig!

Det gjorde hun til gangs. Først da hun som nittenåring flyttet til Oslo som selger for IN Wear, så som salgssjef for Saint Tropez og til slutt som eier av agenturet Storheil. 
– Det var jo litt nifst å skulle forlate en trygg tilværelse til fordel for noe nytt og ukjent, men samtidig føltes det helt riktig. Jeg mangler kanskje formell skolegang og risikoanalyse, men har samtidig en illusjon om at alt går. Og det har det gjort så langt! 
    Da Anh-Marthe skulle sette sammen en pakke merker hun ønsket å formidle til andre hadde hun klare krav. 
– Det viktigste for meg var å finne frem til varemerket drevet av mennesker med god moral og stødige verdier. Kunne agenturet skilte til samarbeidspartnere med en solid ryggrad var jeg sikker på at resten ville gå av seg selv. Dette med samarbeid er vesentlig for meg – også til kunder. Det utgjør selve forretningsfilosofien min; å drive business sammen med dem og hele tiden utvikle seg i takt med markedet. 
– Du driver også egen butikk. Hverdagen må da være fryktelig travel?
– Det er nå fire år siden jeg startet Storheil agenturer og Støy i Fredrikstad. Omtrent like lenge har dagene bestått av 16 timers arbeid. Men jeg elsker jo jobben min! Den motiverer meg – og gir meg masse energi!

– Og i tillegg har du nå etablert ditt eget merke – IBEN …
– Ja, det ble en naturlig vei å gå – og har vært kjempespennende! Jeg er utrolig stolt! Norge er blitt et flott sted å være for unge designere. Det kommer stadig flere aktører. Vi støtter opp om hverandre og kundene tar imot oss med åpne armer. 
– Du er ikke engstelig for å bli rammet av det såkalte «flink pike-syndromet»?
– Jo, absolutt! Jeg har flere ganger kjent på det å ikke helt strekke til. Sliten er bare forordet når en bygger opp et selskap. Man er hundre prosent avhengig av dyktige medarbeidere og et godt team rundt seg. Noe av det viktigste jeg har lært er å delegere ansvar og vise andre tillit. Teamet jeg har nå er enestående! Jeg gleder meg til å utvikle firmaene sammen med dem! 
– Magasinet Elle har omtalt deg som et stilikon. Hvordan oppleves det å være et forbilde for unge kvinner?
– Et forbilde? Nei, det tror jeg ikke at jeg er. Men det er utrolig hyggelig at blader som Elle ønsker å fremme personer som vil noe. Jeg vil heller være til inspirasjon for gründersjeler enn et forbilde for stil og klær, forteller Anh-Marthe, og legger til at det er godt at ikke alle hennes «talenter» blir like behørig dokumentert. Som at hun er den i gjengen som kan flest stygge ord. 
– Det må jeg slutte med når jeg får barn, ler hun. 
– Det er ikke så lenge til. Hvordan tror du det blir? 
– Det kommer til å snu tilværelsen opp ned – og samtidig bli det beste som har skjedd både meg og firmaet. Skal innrømme at jeg har forhørt meg MASSE med andre ledere i samme situasjon, og heldigvis er alle entydig positive. For eksempel blir man flinkere til å sette en tydelig grense mellom jobb og privatliv – og det er bare sunt! Jeg gleder meg til å bli mamma; til å utvikle meg selv som menneske og til å starte min egen familie. Om ti år håper jeg at jeg kan sitte i hagen i total harmoni. Vite at jeg er en god mor, kjæreste, venn, samarbeidspartner og leder. At firmaene går bra og at vi har oppnådd de målene vi satte oss. Jeg håper at jeg har klart å motivere frem nye ledere, og på den måten bidra positivt tilbake til samfunnet. Jeg ønsker å gjøre en forskjell. 

Tekst: Siri Gerrard | Foto: Lars Evanger

Følg IN magasinet på Facebook